Er egeninteressen årsaken til flukten?

FOTO: Thomas Granerød
FOTO: Thomas Granerød

Denne artikkelen er en brannfakkel å regne som – og det er en bister sannhet her dessverre.

SFFlogo_bruk1_600x215

Hvorfor slutter så mange gutter som befinner seg i alderen 13-16 år med å spille hockey?

Gutter som egentlig er i den beste alderen for å utvikle seg. Er årsaken til denne spillerflukten, som i mesteparten av tilfellene virker grunnet
hodeløse trenere eller lagledere som ikke bruker hjernen, og tenker på fremtiden – altså kommende sesong? Og gjør de slik fordi de kun har
egeninteresse?

Jeg vil si at dette er den største helsannheten, til tross for at mange vil påsto det motsatte. Men det er som noe vondt godteri som først smaker deilig, men overgår til noe som smaker svært ekkelt og er vanskelig å svelge, men faktum er at dette nok er den sanningen som f.eks Idrettsforbundet, og ikke minst det norske hockeyforbundet ikke vil høre.

FOTO: Thomas Granerød
FOTO: Thomas Granerød

Under mange år har dette vært et omstridt tema i hockeykretsene rundt om i det ganske land om hva som faktisk er årsaken. Men svært mange gir
andre sporter årsaken til at så mange slutter med ishockey i perioden mellom U14 og U16. Knaskje en del slutter pga av dette, men de hadde nok sluttet uansett.

Da en del av det som tidligere var typiske sommersporter nå har blitt mer og mer «året-rundt-sport», der fotball er en typisk sport som tar masse spillere. Men f.eks når jeg var ung og spilte hockey så var fotball noe jeg holdt på med på sommeren – eller så sto jeg der foran garasjedøren og skjøt pucker på min stakkars bror som måtte står der med datidens skydd som idag skulle betraktes som barnemishandling.

Og husker jeg det riktig var det mer enn 10.000 skudd og dette var med kølle av tre.

Glassmester Furulund så klart_600x

Men alt dette med å peke på at andre sporter gjør det vanskeligere for ishockeyen er kun en «unnaslentring » for at faktisk slippe ta tak i årsaken og gjøre noe med det. Vi skal ta et dypdykk i dette som kan være årsakene slik jeg ser det , så kanskje dere skjønner hvorfor jeg er kritisk. Men dette er også en bieffekt av dette med dugnad i lagene hvor foreldre blir trener og lagledere.

Men for å forstå litt av det jeg mener så begynner vi fra bunn og går gjennom de ulike stadiene som en potensiell hockeyspiller.

De første «stapplande stegen»

De fleste av oss som har spilt eller spiller hockey har gått igjennom åtminstone en eller annen form for skøyteskole med etterfølgende
hockeyskole.

Skøyteskolen retter inne seg på de aller minste, men også til de litt eldre barna som ikke har knekt koden for å stå på skøytene riktig
enda. Og hockeyskolen er for de som behersker skøytene litt bedre. Men det er store kontraster på ferdighetene mellom de ulike barna. Og det er på lik linje som med f.eks skolen, hvor du har en veldig forskjell på barna når det gjelder å lese eller regne. Men en ting er sikkert, skøyteskolen er noe
som alle skal få med seg i oppveksten.

Kingsrød_2015_logo_600x

Kanskje en del av de mindre ikke er klare for det, de er sikkert litt redde, viktig da at man ikke presser på for mye. For da kan jeg love deg at da blir det definitivt ikke noe hvor skøyter er involvert i fremtiden.

Så det er her du som foreldre kommer inn, du skal ut på isen du også.

Kan du ikke stå på skøyter? Synd, fordi du slipper ikke unna, løsningen her er bruskasser. Her kommer du og barnet lære dere å stå sammen på skøyter. Men det som er viktig her er at barnet føler tryggheten der ute på isen. Og med tanke på at det er veldig mange flinke og dyktige instruktører der ute i det ganske land, så kommer du få muligheten å lære deg et og annet.

Men å stå på skøyter er ikke kun gøy, det kommer bli et minne for livet, bruk videokamera og forevige disse øyeblikkene som du gjorde når minsten lærte seg å gå. Men fortsett å filme når dere kommer over i hockeyskolen også.

Det er i ihvertfall sikkert att når barna er unge så lar man dem prøve på alt mulig av sporter og andre aktiviteter . Deriblant ishockey. La oss f.eks ta Grunerløkka hvor Grünerhallen ligger, de har mer eller mindre alltid hatt masse barn på hockeyskoler og skøyteskoler, men ofte mistet disse når barna ble litt eldre, da foreldrene bestemte seg for å flytte ut fra sentrum til f.eks drabantbyene.

Men det spiller ikke noen rolle hvor du flytter egentlig, er det et godt opplegg så er ikke avstanden noe problem hvis det ikke er noe tilbud i direkte nærhet.

FOTO: Thomas Granerød
FOTO: Thomas Granerød

Velegnet trening

– Jeg vil fremheve ishockeysporten som spesielt velegnet trening for barn og ungdommer , sa legen Paul Lereim i en artikkel som ble publisert i 2009
av Aftenposten, som viser alle momentene som ishockey inneholder .

Men han henviste også til sin bror Ingard Lereims avhandling «Idrettskader i Norge» hvor du kan lese følgende om ishockey og bandy:

«Veldig få blir skadet i disse idrettene».

– Jo tidligere barn starter med ishockey, jo bedre er det. Men starten må være lekbetonet og frivillig. Uten ambisjoner fra foreldrene.

– Når man spiller ishockey får man trenet koordinasjon og balanse. Men du bygger også opp fysisk styrke i rygg, buk, armer og bein. Hvor utholdenhet blir som en bonus. Ishockey er med på å bygge sosial intelligens og samarbeid, poengterer legen.

– Aldeles for mange barn er overvektig og sitter gjerne foran TV eller PC. Så vi må gjøre det vi kan for å få disse aktiverte. Livsstilssykdommer er
lettere å forebygge enn å behandle,  som legger til at de som er overviktig klarer seg betydelig bedre på skøyter enn i løpesko. Å stå på skøyter gir mindre belastningsskader i beina.

Artikkelen i Aftenposten som vært publisert for snart 6 år siden er fremdeles veldig aktuell, da det ikke har blitt mindre av pc og konsoller,
uten det er mer økning.

Rekruttering til skøyteskolene

Være seg du kommer fra Etiopia, Somalia, Tyrkia, Norge eller noen av alle de land som finnes på denne kloden, så er du faktisk en potensiell
hockeyspiller. Og ishockey er ikke en sport som de kun slåss i eller at man må være lys i huden. Det med at stemple hockey som en bøllesport er rett og slett for dumt.

Det er hete følelser der ute på isen, på lik linje som det er i fotball bare det er mer skydd på en hockeyspiller så kanskje det er derfor det blir litt slåssing. Men det som hører til er at en hockeyspiller ikke ligger og vri seg i smerter etterpå. Uten to bytt senere er det full fart igjen, mens for eksempel en fotballspiller «linker» rundt.

En mannlig sport hadde nok en del sagt. Nei det er ikke en mannlig sport, men en sport for en tøff person. Og hockey kan oppdra tøffingen som ligger gjemt et sted i en gutt eller jente som er litt usikker.

Så godtfolk, uansett religion, ursprung, hudfarge eller om du kun spiser grønnsaker. Så er alle er velkomne i den trivelige hockeyfamilien.

Ikke viktig med seier eller tap

Når barna er i hockeyskolen ligger ikke fokus på å spille kamper, men det kommer oftest noen muligheter under løpet av sesongen i form av
treningskamper eller muligheter å dra på en turnering. Viktig er å betone at det er ikke viktig med vinst eller tap her. Så det spiller ikke noen rolle om et lag taper med 20-0 eller vinner med like mye.

Och laget kan ha en «superstjerne» som scorer alle målene. Men dette spiller ikke noen rolle. Å spille kamp skal være gøy og det man føler at man er en del av gemenskapen. Men han eller hun som er superstjerne nå kan mye vel være den som ikke er like bra neste sesong, fordi barn utvikler seg ulikt.

FOTO: Thomas Granerød
FOTO: Thomas Granerød

Har jeg blitt fortalt

Norges Ishockeyforbund er det eneste landet i verden som har regler utover det som alle andre medlemmer i IIHF følger. «Tuthockey» er f.eks én, denne regelen innebærer att det kommer en lydsignal etter alt fra 60 sekunder til 120 sekunder. Og da skal det inn nye spillere på isen. Denne regelen så dagens lys da en i NIHFs barn ikke fikk spille, dette er noe har jeg blitt fortalt.

Hvorvidt dette er sant eller en skrøne tenker jeg ikke si så mye om. Men denne regelen er helt topp, når du spiller fra U7 opp til U10. Men fra U11 så skal tuthockey være en glemt historie. Men i Norge så er denne regelen helt opp til U13, altså når gutten eller jenta fyller 12 år.

Men det som er viktig når man spiller tut-hockey er at alle får spille samt at man roterer på posisjonene. Men jeg har også sett at lagledere og trenere driter i disse reglene. Eller åtminstone forsøker. Det er til tross en del av folket der ute som gjør dem oppmærksamme på dette. Men det som
er viktigst er å rullere på plassene i laget. Du skal f.eks ikke ha en dedikert keeper på denne nivåen. La isteden alle få prøve på å spille som keeper.

Dette gir alle muligheten å skjønne f.eks hvor vanskelig jobben som keeper er . Og jeg synes ikke det er nok med å være en keeper på en trening eller to. De skal vokte buret under minst en kamp.

Hvis en forelder sier nei, så ta opp dette i en diskusjon. Og foreldrene skal ikek bestemme hva barnet vil her, fordi her er det rom for å prøve seg. barn elsker som bekant å prøve på nye ting og lære seg. Hvem vet kanskje sønnen eller datteren din er den nye landslagskeeperen? Når du kommer opp til
U9-U10 er perioden da kamper har blitt litt mer viktig. Men bare litt. Men kom ihåg at det skal fremdeles være gøy Det spilles s.k miniputt turneringer som blir anordnet av de ulike klubbene i kretsene.

Disse turneringene blir spilt på halv bane og kampene spilles i 2 perioder på 15-21 minutter, her virker det litt at de fleste ligger på 18 minutter. Det er opplagt til 3-4 kamper for hvert lag.

Flere sporter

Det er flere barn som gjerne holder på med flere sporter når i alderen U11-U13, og dette er bara sunt å prøve på flere ulike idretter til tross
for at det kan fort bli en kostsam historie. Jo fler timer du du trener desto bedre er det for din fremtidlige utsikter som sportsutøver. Alle disse timene du som bruker på trening i ulike former blir satt inn på konton som skal ha minst 10.000 timer om du har planen om å utøve idrett på toppnivå. Og du trenger ikke å legge alle disse timene på isen, at du er i bevegelse , og lar kroppen jobbe faller inn under dette. Så du kan spille fotball, svømme, løpe eller sykle for eksempel.

Men det er nå frafallet fra hockeyen begynner, sakte men sikkert. Alt tar så mye mer tid, barnen får flere lekser i skolen , men å legge skylden på skolen er ikke fornuftig heller.

Det eneste som trengs er god planlegging for leksene. Og i ihvertfall i Osloområdet så får du oftest lekseplanen for den kommende uken i forkant å kan f.eks bruke litt tid på helgen å gjøre leksene. Blir dette til en rutine så går det bra. Men til tross for dette så er det noen som velger bort ishockeyen her. Da det er en sport som krever litt mer enn f.eks fotball som du har mulighet å spille nestintill overalt.

Det er nå det skjer

Nok om detta , vi har kommet till når den potensielle ishockeyspilleren har nådd alderstrinnet U14-U16 alltså 13-15 år. Det er nå det begynner
å skje ting. Inte bara skjer det masse ting i kroppene på disse guttene og jentene. Men da jentene har litt andre forutsettinger, så kan de ikke sammenlignes på samme måte.

FOTO: Thomas Granerød
FOTO: Thomas Granerød

Er rekrutteringsfokuset på riktig sted?

NIHF har noen tiltak for å i hvertfall forsøke beholde spillerne så lenge det er mulig. Et av disse tiltakene er at hvis man bruker 2 keepere så får man ekstra poeng. I U14/U15-seriene gis et bonuspoeng for bruk av flere målvakter, der begge målvakter står minimum 1 periode hver. Altså du kan ikke sette inn ekstra keeper når det er fem minutter kvar og tro at du får ekstra poeng. Dette er enligt kampreglementet, § 5.3, punkt 10.

Så i teorien kan du stille med et lag som har 2 keeper og 3 rekker, tape alle kamper og likevel ende opp i midten av tabellen. Dette er veldig urettferdig enligt min mening. Og nå sier sikkert noen tyst for seg selv «men de bryr seg ikke om hvor i tabellen eller hvordan resultaten blir.»

Feil, feil og atter feil.

Dette har de hatt kontroll på selve helt siden de har skjønt dette med å vinne og tape kamper. De snakker med spillerne på motstanderlagen og får informasjonen de trenger der. Det går altså ikke å holde de skjermet fra dette. De er minst like konkurransegale som oss voksne her i verden.

Men NIHF sier at denne regelen er for å beholde spillere lenger. Den beholder jo ikke utespillere lenger , men muligvis en keeper (se lenger ned hva jeg mener om dette). Men det er en en urettvis regel da du får gratis poeng for å bara komme på kampen med 2 keepere. Så hvis du spør de som
faktiskt ikke sitter og bestemmer uten de som spiller i et lag med 1 keeper og 9-10 utspillere og nettopp vunnet en kamp mot et lag som har 2 keepere
og 3 fulle rekker, så sier de, «Hvilken dust har bestemt dette?, det er så urettferdig.»

Husk at de er fremdeles barn til tross at de er tonåringer, men de er ikke dumme i det hele tatt, de skjønner virkeligen når de blir urettferdig behandlet.

Eksempel på hvordan en tabell kan se ut med dette, nå tar jeg de åpenbare fallen for å poengtere

Så ja, det kan det er et bra tiltak for å beholde keepere og gjerne øke veksten av norske keepere i landet. Men denne ekstra poengen slår ut på en feilaktig måte. Det burde være mulig å finne en annen måte å stimulere fremtide keepere på. En er ved å ha keepertrenere som faktiskt følger opp keeperen på lagene, ved å kartlegge, det vil si å dra på kampene og se keeperen i aksjon. Men det er sikkert et kostnadsspørsmål.

Og at ha bra målvaktstrening i klubbene. Det går ikke bare å ha satt av istid for disse uten at det er en kompetent trener som er ute på isen.

Viktig er også at ha bra skytter på isen ved keepertreninger. Altså du skal kunne plassere skudd på omtrent samme plass om og om igjen når det er fokus på en spesiell øvelse.

Topping

Dette er det mest sannsynlige orsaken til at så mange spillere faller bort i denne aldren er fordi at det er lov å begynne med topping i lagene. Men
hva er da topping?

At lagleder/trener står fritt til å velge hvem som skal spille i overtall og undertall. Oftast skjer dette med 1-2 rekke. De trenger faktiskt ikke å være best på laget.

Og det er akkurat dette som rubrikken kommer handle om.

Disse hodeløse trenere og foreldre som ser mellom fingrene på dette fordi de har kortsiktige ambisjoner på kun egne vegne. Unger blir daglig mobbet og presset ut av lagidretter i denne årsalderen over hele landet. Styre og ledere i idrettslagen bryr seg ikke selv om de blir varslet, hvilket jeg finner utrolig skammelig.

Disse spillere som spiller i 1-2 rekken trenger nødvendigvis ikke å være best, uten dette er som oftast spillere vars foreldrer er i veldig god tone med trenere eller lagledere på laget. Det spiller altså ikke noen rolle om du har et barn som spiller bra og gjører jobben sin, klager du så kommer din datter eller sønn ikke stige i rekkene heller. Et bra eksempel på dette er når lagleder/trener topper laget med samme spille om og om igjen og til tross for dette taper kamper.

IMG_3114

At en trenere har trener 1 og trener 2 kursen innebærer ikke på nær at du er en god trenere , du må kunne se helheten og bruke resursene du har på laget. Dessuten handler dette mye om psykologi. Tap innebærer at man ikke blir motivert, og at forsøke motivere spillere som kun får nøte rævva si på benken kan du definitivt ikke motivere. Dessuten er ishockey et lagspill hvor alle bidrar. Ikke kun et fåtall.

Så la oss si att vi har et lag med 3 rekker og en 4. løperrekke. Altså her har en klubb hatt turen att beholde spillerne veldig lenge. Kanskje har de fått nye spillere fra andre klubber. Men denne gleden kommer høyst sannsynlig være veldig kortvarig da de som spiller i 3 og 4. rekken kommer gi seg etter sesongsslutt.

Antingen for å legge skøytene på hyllen eller finne seg en annen klubb.

Men på bekostning av hva?

Hva er det et barn husker i ettertid? At man vant en kamp, eller at man faktisk fikk spille en kamp? Eller at man nesten aldri fikk spille, det er i hvertfall noe som brenner seg fast.

Når trener/lagledere kommer med uttaleser som at «vi vil vinne», og det er et lag som taper merparten av kampene og han fremdeles kjører i samme enkelriktede spor, så vil jeg si at han ikke er egnet for jobben som trener, da dette virkeligen tyder på egenintressen. Men ikke alle foreldre tør si i fra heller. De er kanskje redde for at deres barn skal få enda mindre spilletid, mens foreldre til barn som spiller mye, ikke ser problemstillingen i det hele tatt.

Men som tidligere nevnt er disse i regel på veldig god fot med trener og lagleder.

Dette skjer antagligvis på andre lag også. Men at trenere/lagleder har massevis av unnskyldninger for hvorfor den og den ikke får spille, de kan
du være sikker på. I så fall kan de si rett ut at «Nei ditt barn er ikke velkommen». Men det tør de ikke, fordi de vil ha pengene dine i klubben.

Jeg tillater meg faktiskt å si at en trener/lagleder som ikke lar rekkene spille omtrent like mye er en mobber. Men til slutt kommer du sitte med et
lag som kanskje har to rekker og er dette noe man vil satse på?

Spille opp

En del klubber med god tilvekst underfra kan la spillere spille opp til årsklassen over. Men dette er noe som også er svært misbrukt i mange klubber.

La oss si at vi har et lag som spiller i U14 (for å gjøre det enklere så regner vi de som spiller i U14 i årets sesong alltså de som er født i 2001, du har nesten 3 fulle rekker inkl keeper , så vi sier 13 + keeper altså 14 st som er født i 2001. Men så har du et lag som spiller i U13 altså 2002, hvor du har mulighet å la noen av disse få spille opp. Mange klubber lar noen få spille opp, men det som er praksis er at du bruker samme spillere spille opp hele tiden.

I noen klubber er det slikt at de bruker disse «underårige» spillene til å la på de som normalt sett skal spille i U14 ikke spille, eller lar dem sitte på benken isteden.

Dette er også en god grunn for spillere å slutte eller å bytte klubb. De med å spille opp innebæærer ikke at du SKAL spille opp hele tiden, uten er en
mulighet for enkelte spillere å få teste på det. Et stort problem på denne alderen er at guttene ikke er like lange uten det er stor variasjon på høyden hvilket også innebærer at de utsetter seg for en større risk å bli skadet da det f.eks er lov å takle på U14 og uppåt.

Et bra eksempel på dette er hvis du har en storvokst 13 åring som gjør det som hadde vært en takling helt enligt boken på en som er like høy, men får
2 minutter fordi han takler mot nakke og hode når det en lavere spiller.

FOTO: Thomas Granerød
FOTO: Thomas Granerød

«Petning» av spillere

Det som jeg blir mest sjokkert over er at de ikke er noen grenser for hva en del trenere lagledere faktiskt kan gjøre. Dette er fra et reellt samtal som ble tilsendt meg som er mellom en forelder og en ikke navngitt trener/lagleder i en klubb på østlandet. Dette var tydligen i et veldig tidlig skede av sesongen hvor jeg har skjønt det kun vært 1 eller 2 isøkter.

Treneren/laglederen har i tillegg sin egen sønn på laget. Bør noteres at denne spilleren som det gjaldt kom inn på laget føregående sesong.

 Hei, det er Navn Navnesen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge frem dette, men jeg sier det rett frem. Din sønn kommer ikke få spille noe særlig
mye eller ikke noe i det hele tatt på laget den kommende sesongen.

– Hvorfor det?, spør foreldren.

 Jeg ser at han ikke kommer holde måttet og derfor har jeg tatt den besluttningen.

– Hvordan kan du komme med et slik påstående etter kun 2 isøkter?

 Det er jeg som er laglederen og alt det jeg sier er riktig.

– Øh ja?, så du sier altså at min sønn ikke har noen som helst sjanse å komme inn på laget?. Og hva sier at din sønn er bedre enn min sønn?

 Fordi han har spilt på laget lenger og er samspilt med de andre.

 Men det er ikke en god nok grunn og si at en spiller ikke skal spille på et lag. Jeg vil vite nøyaktig hva som skylder ditt påstående? Er du utdannet innefor idrettssykologi rettet mot barn kanskje? Og kan si at en 13-14 år gammel er ferdigutviklet og ikke kommer utvikle seg mer?

– Jeg har utdannelse.

 Og da mener du at du kompetent nok og kan si at en som er 13-14 år ferdigutviklet som spillere? I hvilken parallellverden er dette mulig? Om du nå sier at du er så flink som lagleder, så burde jo laget ha vunnet allt av kamper. Det tolker jeg som at Norge burde ha hatt et landslag som var uknustbart med deg ved roret. Og dette med 13-14 åringer.Fordi du sier at utviklingen stopper her.

 Men du kommer med et slikt påstående. Jeg stiller kun et simpelt spørsmål om du er kompetent nok til å gjøre en slik bedømning.

Samtalen holder på noen få minutter til. Men laglederen blir bara mer og mer otrivelig. Det bør noteres at denne treneren/laglederen ikke kunne
hantere situasjonen, når det ble fortalt at samtalen ble tatt opp. Han ble da svært sint og kastet på røret.

Oppsummering

Topping: Fra U16 er det full rulle, og det er viktig at alle lag har nok spillere, hvis ikke laget allerede har raknet pga den hodeløse tankegangen.

Det beste er jo at i hvertfall de store klubbene hadde både elite og breddelag. Så hvis en klubb vil ha en sunn tilvekst underifra og lag som
f.eks spiller i U16 og uppåt for å kunne bistå med egenproduserte spillere til A-lagene bør klubbene virkeligen tenke seg om hva som skjer i bredden.

Og dette gjelder kun ikke i eliteklubbene uten det gjelder i alle divisjonene.

En bra trener bruker resursene han har til hands fra alle rekkene. Og får en bra overtallsrekke som kan produsere framåt og en undertallsrekke som
klarer å stå emot utvisninger. Samt fordeler spillerne slik at de de har 3 gode rekker i steden for 1 eller 2. Trenere bør i tillegg ha en form for enklere idrettspsykologiutdannelse.

Spille opp: Dette er sunt, men skal ikke gå ut på bekostning av egne spillere på det aktuelle årstrinnet. De bør ikke være lov å bruke samme spillere hele tiden.

Unnvik å bruke små spillere i klasser over U13. Da risken for skader er større grunnet tøffere spill og at det er lov med taklinger. Bør kun være lov å bruke opptil 3 underårige spillere, ved behov.

Val av position: Det er oftast i U12-U14 som man tar det slutlige valget om hvilken posisjon man kommer fortsette spille på i fremtiden. Prøv å rullere på posisjoner i laget.

Tuthockey: Bra tiltak, men burde kun brukes opp til det året man starter på U11. i U7-U10 er det viktig å rullere på posisjoner og alle bør teste seg som keeper i minst en kamp.

[tweetthis]Er egeninteressen årsaken til flukten?[/tweetthis]