Vi flytter denne siden til MixedZone.no


Martin Laumann Ylven (høyre) vant «Get Ironman 2017». Foto: Filip Hammarlund | HockeyNorge.no | SportsNorge.media | filiphammarlund.com

Siden 2006 har alle lagene i Get-ligaen, noen uker før sesongsstart, samlet seg til Ironman på Olympiatoppen, i regi av NIHF. Testen er ment å kartlegge den fysiske formen til hver enkelt spiller, samt hvilket lag som er generelt «best trent». Øvelsene det konkurreres i er 40m sprint, 3000m, spensthopp, brutalbenk, pull-ups, knebøy, benkpress og kassehopp. Det er hard konkurranse om å vinne sammenlagt, og få tildelt tittelen «årets Ironman».

Martin Lauman Ylven vant Ironman 2017, med 695 poeng totalt, hele 65 poeng foran Sigbjørn Osa på 2. plass. Men hvordan gikk det egentlig for Ironmans beste på isen?

Martin Laumann Ylven endte på delt 60. plass i scoringslista med totalt 20 poeng. Det er hele 42 poeng bak vinneren av poengligaen, Garry Nunn. Nå skal det sies at Ylven kun spilte 31 av 45 kamper, men det er fortsatt et betydelig lavere snitt per kamp (0,64) enn Nunn (1,37). Det bør også nevnes at Nunn og mange andre importspillere ikke deltok under Ironman 2017.

I lagkonkurransen kom Vålerenga seirende ut med 6750 poeng, Stavanger på 2. plass med 6380 poeng og Sparta på 3. plass med 6150 poeng. Vålerenga klarte ikke å leve opp til seieren i Ironman, og endte seriespillet på 5. plass totalt. De ble slått ut av Lillehammer i kvartfinalen.

Stavanger endte seriespillet på 6. plass, men også de måtte nøye seg med kvartfinalen i årets sluttspill. Sparta gjorde det best av lagene som endte topp 3 i Ironman, med en 2. plass i seriespillet. De kom seg til semifinale, der måtte de se seg slått av Lillehammer som i Ironman endte på nest siste plass.

Om vi ser tilbake på de siste 3 sesongene har Stavanger gått seirende ut av både Ironman, seriespill og sluttspill. Derimot har ingen spillere klart å vinne både Ironman og scoringsligaen samme sesong. Ut i fra dette kan vi se at øvelsene gir et godt grunnlag, men at resultatene i Ironman ikke nødvendigvis er utslagsgivende for resultatet på isen.

Hvordan kan øvelsene relateres til hva som skjer på isen?

40 meter sprint: Navnet sier seg selv, spillerne skal løpe 40 meter så raskt de kan. Sprint er en av de mest brukte testene i hockeyverden. Lengdene varierer mellom 10-60m, og testen er overførbart til det som skjer på isen. Under en kamp skøyter spillerne ofte i full fart i en retning og det handler om å bygge fart raskest mulig. I tillegg til sprinttester er også start/stopp-tester bredt brukt i hockeyverden, men det er ingen slike tester i Ironman per dags dato. Vi kan for eksempel sammenligne med «NHL combine», der de tester spillerne i en 5-10-5 meter-test.

Spensthopp (svikthopp/basco-matte): Her måles kraften i et svikthopp/spentshopp. Hockey er en eksplosiv sport der det stilles store krav til hvor fort en spiller klarer å bevege seg fra A til B. Denne testen er en god test på hvor mye kraft en spiller får ut av sitt første skøyteskjær, og evnen til å bygge fart fortest mulig. Selv om man sjelden hopper rett opp i lufta på isen, kan kraften relateres til evnen å bevege seg med høy akselerasjon.

Kassehopp: Kassehopp er øvelsen som gir spillerne melkesyre opp etter øra. Her skal spillerne i løpet av 90 sekunder hoppe så mange ganger de kan sidelengs opp og ned på en kasse. Det stilles store krav til evnen å takle melkesyre, og det å kunne fortsette selv når det er smertefullt. Denne øvelsen kan sammenlignes med lange spillsekvenser, uten muligheten til å bytte. Box-play er et godt eksempel. Her er det ikke uvanlig at spillerne blir stående på isen og jage etter pucken over lang tid. Det er i sånne situasjoner det gjelder å takle melkesyra på best mulig måte, for å unngå enkle feil.

Knebøy/benkpress/Pull-ups/brutalbenk: Disse øvelsene måler i hovedsak spillernes styrke, og kan relateres til flere aspekter av spillet. Det stilles ofte krav til styrke på isen, og er for eksempel gunstig i situasjoner der du må skjerme pucken for motstandere.

3000 meter: Her skal spillerne løpe 3000 meter på kortest mulig tid. Siden de fleste spillerne bruker 10-15 minutter på å fullføre en slik test, er det er vanskelig å dra noen direkte sammenligninger til det som skjer på isen, annet enn å kartlegge generell utholdenhet.

Et «vanlig» bytte under kamp varer ca. 45-90 sekunder, noe som stiller krav til spillernes anaerobe egenskaper. 3000 meter stiller på en annen siden krav til aerob utholdenhet.

Spørsmålet er om kanskje 3000 meter burde byttes ut med en øvelse som kan relateres til den anaerobe utholdenheten på isen. Et eksempel på en anaerob test, som kan knyttes direkte til hockey, er en 50 meter x4x6-test. Her løper spilleren totalt 200 meter fordelt på 4 lengder. Dette gjentas til sammen 6 ganger med ca. 45 sekunder pause mellom løpene.

Etter 8 øvelser og flere timer med hardt arbeid står den best trente spilleren igjen som «årets Ironman».

Vi kan alle være enig i at Ironman er et fantastisk opplegg som er med på å samle lagene i Get-ligaen. Likevel når vi ser på overførbarheten til ishockey fremstår Ironman nesten som en egen konkurranse. Bør vi kanskje se mot de større ligaene der de utfører mer spesifikke og individuelle tester rettet opp mot det som skal presteres på isen?

Dog bør det nevnes at Ironman gir spillerne en ekstra motivasjon til å trene hardt om sommeren. Vi utvikler stadig flere spillere som presterer på høyt nivå, dette som et resultat av systematisk trening både på og utenfor isen.

Hva er deres tanker om Ironman? Del gjerne deres mening med oss på vår Facebook-side (etterhvert åpner vi vårt eget sosiale hockey-nettverk her hos HockeyNorge.no).

Resultatene fra Ironman er hentet fra:

https://www.hockey.no/sok/?q=Ironman

https://www.vg.no/sport/ishockey/stavangers-jernmann-merker-krisen-paa-kroppen/a/23502183/

Bakgrunnsbilde: Dengang Stjernen-spiller Andreas Heier under aksjon i «Get Iron Man 2015».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here